Nesten hver gang jeg mter noen som vet at jeg reiser p utveksling spr de meg som regel alltid: "Gruer du deg eller gleder du deg bare?" Og jeg svarer som regel alltid at jeg bare gleder meg. Jeg kan nesten ikke sitte stille lengre. Alt er endelig her. Drmmen jeg har hatt i revis er rett foran meg ( minus 15 dager). Og i gr kom jeg over et quote som jeg bare lagret og tenkt at jeg skulle bruke en dag.

"Get excited and enthusiastic about your own dream.

This excitement is like a forest fire

You can smell it, taste it, and see it from a mile away"

Jeg fler dette beskriver alle mine flelser s jysla bra fordi jeg har sett for meg disse dagene mange r fr de n faktisk skjer.Jeg har allerede gtt gjennom sorgene og er klar for alt det kjekke. Og n str jeg p trappen og nyter alt. Det forst og oppleve at drmmene mine skal g i oppfyllelse disse dagene kan faktisk ikke beskrives. Men en ting er sikker, jeg ville ikke byttet dem ut for noe i hele verden.

Jeg nyter livet mye mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Jeg har hatt mennesker som har kommentert hvor mye de kommer til savne meg og hvordan ting ikke vil vre det samme uten meg. Jeg blir fylt med en stor dose glede, to store doser med lykke og en hel boks med smil.

Hvis det er noen der ute som lurer p om de skal p utveksling. Hopp ut i det. Det er et helt fantastisk eventyr. Det er en reise som fr deg til stoppe opp og undre p om dette faktisk skjer. Skal denne sinnsyke, galskapen faktisk skje meg? JA, FOR SREN!!

"Du kan hvis du vil, alt fr du til" som mormor alltid sier.



Livet er rett og slett godt.

Stine




Tiden gr s sinnsykt raskt n, vet ikke helt om jeg rekker alt og har allerede begynt si hade til folk jeg ikke er 100% sikker p at jeg vil treffe igjen.Jeg har n vrt hjemme siden sndag, hvor jeg sa hade til en god del av familien. Det gjorde skikkelig vondt for vre helt rlig med dere. Det er faktisk noe av det verste jeg har opplevd. Ikke det verste, men ligger nok p en god 4 eller 5 plass. Ja, jeg vet jeg ser dem igjen og greier, men jeg er ikke flink til si hade. Trene rant, men mest fordi jeg ikke var klar til si hade. Det var enda over 1 mned til jeg skulle reise og jeg mtte plutselig si hade til mennesker som jeg er utrolig glad i. Det var urettferdig.

Men jeg tror clue her er tenke som Maiken. Nemlig at vi kommer til se dem igjen. Og hvor ofte ser du dem egentlig nr du tenker deg om. Selv ser jeg jo ikke familien s veldig masse og det ble jo egentlig bare tristere, men det tenke p at jeg brukte tiden den ene uken jeg fikk se dem er faktisk herligt. Men over til poenget. Ja, det er kjipt si hade til mennesker vi er glad i, men det er "bare" 10 mneder og s er det ny sommer og ny tid til vre med familie og venner.

Bl, jeg fikk ikke dette innlegget skikkelig. Jeg vil ikke pynte p flelsene, det var rett og slett j***** si hade. Det er noe vi bare m takle. Men for vre helt rlig s er jeg faktisk mest redd for at det er jeg som kommer til savne de mer enn de vil savne meg. Rett og slett at jeg vil forsvinne noen mneder og alle livene fortsetter uten at de merker at jeg ikke er med. For det er ogs et faktum. Alle livene her hjemme settes ikke p pause bare fordi vi forsvinner. Alt fortsetter uten oss. Jeg er redd. Redd for bli glemt.



Stine




Klokka passerte for litt siden 12 og det er n 56 dager til jeg reiser, 50 dager til Maren reiser, 36 dager til Tuva reiser, 2 dager til jeg reiser til Spania og 2 dager til min siste dag p Hetland vgs. Jeg er skikkelig klar for USA, sommer og sol. Men jeg vil ikke at tiden min p Hetland skal vre over. Her har jeg mtt noen av de kuleste folkene jeg kjenner og det kommer til bli utrolig tft reise fra alle sammen. "No shit Sherlock". Over til jeg ikke begynne p Hetland igjen etter mitt amerikanske skole r. Hetland har i r satt ny rekord over antall utvekslingsstudenter. 16 utvekslinsstudenter. 16 stk p et rskull. Jeg er helt sjokkert. S det betyr at det blir 16 nye plasser til de 30 som vil begynne p Hetland. S nr det er p tide at jeg forlater statene og returnere norden er det ingen plasser igjen. Men nok om det, oppdatere senere over hvordan jeg skal lse den knuten.



God natt




For noen uker siden kom jeg hjem og fant en tegning p rommet mitt som lillessteren min p 8 r hadde tegnet. Det frste jeg gjorde var jo selvflgelig felle noen trer og jeg kjente meg rett og slett elsket. Dagen etter tenkte jeg at dette er jo en del av utvekslings ret mitt. Jeg begynte plutselig tenke masse og alle tankene som for rundt mtte ut en plass, s jeg begynte skrive et innlegg her p bloggen. Og til dere som klikker dere inn flere ganger daglig vet at det innlegget aldri kom ut. Jeg synes rett og slett at det er skummelt dele ting med dere p nett. Alle kan jo klikke seg inn se det. Det er skremmende gjre seg "naken" for mennesker jeg ikke vet hvem er og derfor ender jeg opp med overfladiske blogg innlegg selv om jeg selv elsker disse "nakne" innleggene.

Det var i alle fall det jeg hadde si for denne gangen, men dere skal selvflgelig f se tegningen jeg fikk. Gjett om det varmer vite at jeg kommer til bli savnet





Stine




Redigert//HER

Frste gang jeg leste den teksten gikk den rett i roten p meg og jeg kunne ikke kjent meg mer igjen. Og hver gang jeg tenker p ordet kommer det store savnet etter utforske nye plasser. Jeg tenker jo selvflgelig p den frste oppdagelsesreisen min som bare er noen mneder fra begynne. Jeg vet jeg ikke er alene om kategorisere seg somwanderlust s jeg lurer litt p om det er noen andre eventyrere som leser bloggen min?

Stine




Jeg tar meg selv i drmme meg vekk hele tiden om oppholdet i USA. Dagene gr og snart er det p tide at ogs jeg skal reise fra venner og familie, for s reise over pytten. Det kommer til bli utrolig trist, men samtidig vet jeg at ret mitt kommer til g kjempe rask og s er jeg tilbake igjen med mange nye minner, venner og familie. Samtidig som dette ret har jeg lengtet etter i mange r, s jeg vet dette er det rette for meg gjre. Jeg kan faktisk ikke se for meg holde meg hjemme. Jeg er rastls av meg og liker eventyr, alltid har, alltid vil og n vil jeg reise p eventyr til USA. Hvor enn jeg kommer, s kommer dette ret til vre fantastisk. Jeg har sommerfugler i magen og maur i rompa. nsker s inderlig mye f en telefon som sier at jeg har ftt vertsfamilie og skole g p, men til n er det bare 15% av oss utvekslingsstudenter som har ftt familie, s jeg m smre meg med tlmodighet de neste mnedene.



Av og til fler jeg at jeg lever av oppleve nye ting, nye kulturer, nytt sprk, nytt alt. Det er ingenting som fr meg til fle meg mer levende enn nr jeg er ute reiser. Det er noe befriende ved komme seg vekk fra lille Norge. Jeg er s glad jeg er fdt i lille Norge hvor jeg har mulighetene til reise og oppleve ting og samtidig leve i et slikt land som gir trygghet. Selvom lille Norge ogs sette begrensninger for hva jeg kan gjre der, gir det meg ogs muligheter til gjre det i andre land. Jeg kjenner dette innlegget varmet veldig fordi jeg n fr samlet alle tankene og sett p hvor heldig jeg faktisk er, hva jeg har opplevd per dags dato og mer som kommer. Livet er ikke alltid lett, men s skal neimen ikke alt vre lett, men gjett om jeg har ftt en appetitt p livet av reisefeberen som vokser. Det er som Clarie sier i Letters to Juliet - Life is the messy bits. S jeg tenker uansett hva som skjer over vannet, s vil det vre verdt det fordi jeg lrer sette pris p alle rundt meg og jeg vil lre meg selv kjenne, sette alle flelser i spill og i samme prosess bli kjent med en helt fantastisk familie.

Stine





hits