Julegaven min fra Inga er blitt flittig brukt og skal følge meg over til statene. Var det ikke fint? 

Stine






Etter en uke hjemme bestemte vi oss for å reise ned til hytta på sørlandet som er en av mine "komme-seg-vekk-i-fred-og-ro" plasser. Jeg elsker meg her sammen med familien som bor i hyttene rundt. Dermed blir det få oppdateringer denne uken. Men dette blir kveldens oppdatering. Mitt sørlands paradis  Bildet er altså utsikten fra hytta.

Stine




 

 




Tuva har jo som sagt reist helt til Argentina og de siste dagene vi hadde sammen fikk jeg disse gavene av henne. Jeg fikk altså et søtt lite album og et afrikansk lykke armbånd. Tuva er rett og slett verdens herligste og rører meg ved hjerteroten gang på gang Var ikke denne gaven kjempe søt? 

Stine




 

Stine




Saft som både ser og smaker godt. Dette var definitivt favoritt boden min på gladmaten. Det var den samme som hadde syltetøys krukker fra dette innlegget.  

Stine




Tenkte jeg kunne dele opplevelsen rundt den første samtalen med vertsfamilien siden jeg merker det er ganske mye spenning rundt nettopp dette.

 

Det hele begynte i Spania hvor jeg ble oppringt av Idun som sa at Winnie har prøvd å ta kontakt, men har aldri komt gjennom og de lurte på om jeg kunne gjøre meg tilgjengelig de kommende dagene. Det ble jo litt problematisk i og med at jeg er en av verdens mest utilgjengelige personer. Tror de fleste som kjenner meg kan si seg enig i nettopp det. Typisk meg er å legge fra meg mobilen på lydløs i jakken eller i senga og gjerne uten penger på den.

 

Men nok om Stine den ubrukelige. Jeg ble jo i ekstase. Så kult at Winnie har prøvd å ringe for å bryte isen. Tiden gikk og plutselig var det gått 2 uker og ingen telefon, ville jo gjerne ringe selv, men uten penger på mobilen gikk den planen i dass.

 

I alle fall, samtalen var glemt og plutselig ringer mobilen. Det at mobilen ringer er jo et fenomen i seg selv for ingen andre enn selgere og pappas venner ringer meg. Jeg ser så vidt nummeret før jeg tar telefonen, men ser at det er et jalla nummer aka selger og svaret litt gretten fordi vi akkurat skulle til å spise. I andre enden var det en noe fortumlet person og jeg trodde det bare var at de forventet pappa i telefonen. Men neida, det var Winnie. Plutselig gikk jeg inn i sjokk og hoppet opp og sprang rundt hytta for å snakke i fred slik at ingen skulle høre engelsken min.

  

Alt gikk i ett og jeg husker faktisk ikke så mye av samtalen. Jeg kunne faktisk ikke tro at jeg hørte stemmen til vertsmor. Verdens søteste stemme og for ikke å snakke om latteren. Dette er definitivt en person jeg kommer til å trives hos. Spørsmålet er bare om hun kommer til å like meg...

  

Altså samtalen gikk for det meste om litt generelle ting, vi tullet, lo osv. Hun fortalte at hun planla å ta oss med på diverse turer i Indiana og en over til Ohio. Gleder meg kjempe masse. Fort Wayne er jo nesten i grenseland med Ohio. Kanskje vi også skulle reise en tur til North Carolina for å elverafte. Kjenner jeg gleder meg mer og mer.  Så plutselig måtte Winnie gå og sa at hun skulle ringe meg en gang til før jeg kommer. 




Nå er det forresten bare 13 dager igjen (dag 14 reiser jeg tidlig så regner ikke med den) og for noen dager siden kom jeg over denne søte post it lappen som Inga hadde skreve til meg. Hun er jo så herlige. 

 

Stine

 

edit: Har nå snakket med henne enda en gang. 




Jeg har en stor kjærlighet for hvite, lette, sommerkjoler. Og når vi var på shopping i Marbella (Puerto Banus) kom jeg over denne materialistiske skjønnheten. Dere kan få se finere og bedre bilder i løpet va uken. Elsker den!! 

 



Stine




Jeg tror nesten jeg kan påstå at Stavanger er verdens fineste by når vi får litt solskinn. Toppen av kranskaka er jo at det er gladmaten akkurat nå. Så vi var jo pålagt å reise inn en tur og det er jo stemning til tusen. To store cruise skip var i land, kokkekamp og masse folk. Elsker det ♥ Det var også en god mulighet til å ta mange fine bilder av byen min til Winnie også var det siste dagen med Camilla og Hanna. Og vi hadde det kjempe koselig. Vi oppførte oss som turister i egen by. Knipset bilder, kommenterte hvor fint det var rundt oss og tok oss en tur opp i gamle Stavanger for å spise jordbær med sjokolade saus. Foodgasme. 


 


 


 


 


Hanna 
 


 


 


 


Camsi 




Kokkene i gang. T.v. Trond fra Moi, t.h Kjartan fra Tango 


 


 




 



Elsker Stavanger by 

Stine




Nesten hver gang jeg møter noen som vet at jeg reiser på utveksling spør de meg som regel alltid: "Gruer du deg eller gleder du deg bare?" Og jeg svarer som regel alltid at jeg bare gleder meg. Jeg kan nesten ikke sitte stille lengre. Alt er endelig her. Drømmen jeg har hatt i årevis er rett foran meg ( minus 15 dager). Og i går kom jeg over et quote som jeg bare lagret og tenkt at jeg skulle bruke en dag.

 

"Get excited and enthusiastic about your own dream.

This excitement is like a forest fire

 You can smell it, taste it, and see it from a mile away"

 

Jeg føler dette beskriver alle mine følelser så jysla bra fordi jeg har sett for meg disse dagene mange år før de nå faktisk skjer. Jeg har allerede gått gjennom sorgene og er klar for alt det kjekke. Og nå står jeg på trappen og nyter alt. Det å forstå og oppleve at drømmene mine skal gå i oppfyllelse disse dagene kan faktisk ikke beskrives. Men en ting er sikker, jeg ville ikke byttet dem ut for noe i hele verden.

 

Jeg nyter livet mye mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Jeg har hatt mennesker som har kommentert hvor mye de kommer til å savne meg og hvordan ting ikke vil være det samme uten meg. Jeg blir fylt med en stor dose glede, to store doser med lykke og en hel boks med smil. 

 

Hvis det er noen der ute som lurer på om de skal på utveksling. Hopp ut i det. Det er et helt fantastisk eventyr. Det er en reise som får deg til å stoppe opp og undre på om dette faktisk skjer. Skal denne sinnsyke, galskapen faktisk skje meg? JA, FOR SØREN!!

 

"Du kan hvis du vil, alt får du til" som mormor alltid sier.

 



 

Livet er rett og slett godt.

 

Stine




Da har jeg gått til innkjøp av tre nye bøker som jeg gleder meg til å lese. Tenkte å pakke dem med i håndbagasjen slik at jeg har noe å lese på flyet. Har hørt mye bra om Cecilia Samartin bøkene og Habanita måtte jeg ha fordi nr.1 den handler om Cuba og nr.2 den kostet bare 69,- Skal ikke se bort i fra at jeg begynner på en av dem før, men skal prøve å unngå det. 

 

 

Stine




Den 10 august er tydeligvis lykkedagen min i følge Julies "TopModel" horoskop. 10 august er jo min avreise dato så jeg måtte smile når jeg så det, selv om det ikke var mange andre som gjorde det da...Jeg syntes i alle fall det var ganske søtt da.  

 

 

Stine






Fikk Tuva til å ta et bilde hvor vi skulle få frem neglelakken jeg hadde på. Ble vel egentlig ikke så veldig bra bilde av neglelakken, men syntes bilde ble ganske kult. Neglelakken er i alle fall den nye Deborah Lippmann "Candy shop" over en nydelig, blå Essie neglelakk som heter "Lapiz of luxury". Candy shop som er full med "glitter" ble mye finere og tydeligere med en enkel farge under. Så nå føler jeg meg som en vandrene discokule.

 

Stine




Tenkte jeg kunne dele de utvekslingsbloggene som jeg har fulgt gjennom skoleåret 2011/12. 

 

 

 

Henriette reiste med STS og ende opp en ganske øde plass. Hun skrev ikke så mange blogginnlegg, men de hun har er det ekstrem kvelitet på. Det gjør det også mye lettere å bla i arkivet for å lese om hennes opphold i Nebraska. Elsket bloggen til Henriette, det var faktisk favoritten fordi hun var så sinnsykt flink til å beskrive følelsene sine. 

 

 

Fride som blogget fra Sidney, Australia var kjempe kjekk å følge fordi hun bodde i en storby, var i Australia, fikk seg type der nede og fordi hun fant på mye sprell. Definitivt en blogg å kjekke ut. 

 

 

Iselin kom til Tennesse og var vel den som var flinkest på oppdateringer under oppholdet (som jeg kom over). Iselin kom også til bondelandet som de fleste faktisk ender opp. Derfor syntes jeg det er så kjekt å se hvordan de takler det og hvordan deres hverdag blir. 

 

 

Vilde sin blogg kom jeg ikke over før helt på slutten, men hun var kjempe flink til å blogge om USA( har bladd meg langt bak i arkivet). Vilde endte opp i Las Vegas faktisk og ble tatt rett inn i varmen. 

 

 

Caroline byttet blogg helt på slutten, så jeg linker heller til den gamle( bilde er fra den nye). Men Caroline sin blogg er den siste jeg synes dere skal sjekke ut. Hun har skreve noen knallgode innlegg, så ta dere god tid og bla gjennom bloggen.

 

 

Link: Navn og bildet. 

 

Stine

 









Stine




Tenkte jeg kunne dele noen av Indianas rareste lover. Har tatt to hjerter foran min favoritt. Hvilken er din? 

 

Waitresses may not carry drinks into a restaurant or bar.

The value of Pi is 3.

Baths may not be taken between the months of October and March ... Gleder meg allerede til å følge denne loven

No one may catch a fish with his bare hands.

Drinking from your bottle in a bar can lead to your arrest.

Mustaches are illegal if the bearer has a tendency to habitually kiss other humans.

"Spiteful gossip and talking behind a person´s back" are illegal... Skal bli herlig å komme seg vekk fra baksnakking

It is forbidden to eat watermelon in a park in Beech Grove

It is illegal for barbers to threaten to cut off kid´s ears in Elkhart

Within four hours of eating garlic a person may not enter a movie house, theater, or ride a public streetcar in Gary

 



Stine




Da stikker jeg på kino med mine tre små dyrevenner. Vi skal nemlig se helten over alle helter, Mennen (med stor M) i mitt liv. Se på mannen da. Så traileren for en liten stund siden og har gledet meg som en liten unge på jul til at denne filmen skulle komme ut. Nå skal vi endelig få gå ut og hvile øynene på noe ekstra fint. 

 




 

Stine




Jeg sa jeg skulle skrive om ambassade besøket mitt, men det er egentlig ikke så mye å fortelle. Først måtte vi stå tidlig opp for å rekke flyet som gikk til oslo halv 7. Jeg hadde så vidt fått 3 timer på øyet og var syk, så dagen gikk ikke så veldig bra. Vi klarte i alle fall å komme oss til den Amerikanske ambassaden som forresten ligner på et fengsel. Der ble vi stående i kø først en time ute og så et kvarte inne. Mamma kunne jo ikke være med inn, men jeg møtte to bergensere som holdt meg med selskap. 

 

Når vi var ferdige med visumsøknaden gikk vi ned og kikket litt i Karl Johan, men ingen av oss var i noe "shopping humør" så vi ende opp på Egon og spiste frokost/lunsj. På dette tidspunktet nermet jeg meg så og si slått ut, så vi bestemte oss for å ta flybussen tilbake til flyplassen. Så var det bare å vente til klokken 22.50. Sov litt, spiste, leste og alt det andre normale folk gjør på flyplasser. 

 

 



Det gikk jo raskt Nå er det bare pakking som gjenstår, men det har jeg jo 20 dager på å gjøre. Tenk 20 dager! 


Stine




Stine






Tenkte det var på tide med en ny og en som var litt mer Amerikansk. Så jeg spurte Stine om hun kunne tenke seg å laga en og sim salla bim. Liker dere den? 

 

Stine

 




1. Leste ut Bumerang 

 

2. Smakte kebab for første gang

3. Kom hjem til opphengte klær på det nye stativet. 



4. Fikset musikk på Ipoden

5. Fikk ny mail fra Explorius



I morgen tidlig flyr jeg til Oslo med min kjære mor for å søke visum. Måtte få en hastetime og dermed måtte vi reise hjem fra hytta i dag for å rekke flyet som går i morgen halv 7, hvis jeg ikke tar helt feil. Så mye for sjønnehetssøvnen. Jeg har forresten begynt på alle mine lister: Musikk-til-ulike-følelser-liste, hva-som-må-pakkes-liste, Kjøpe-før-avreise-liste, hva-jeg-vil-se-liste, gave-liste, dag-for-dag-planleggings-liste osv. En smule perfeksjonist, kanskje? 

 

Huskeliste for morgendagen:

DS2019

DS160

Bilder

Økonomiske bevis fra lånekassen/mamma

Sevis fee

Pass + annen id

160 USD

Konvolutt + frimerker

 

Heldigvis er håndball sesongen over, så jeg har ingen av disse: 

 



Nå følte jeg at dette innlegget ble i overkant tilfeldig, så vi sier takk og god natt for denne gang. Oppdaterer dere i morgen kveld hvordan Oslo var. Regner med vi skal være en smule turister. 

 

Stine





Stine




 Tiden går så sinnsykt raskt nå, vet ikke helt om jeg rekker alt og har allerede begynt å si hade til folk jeg ikke er 100% sikker på at jeg vil treffe igjen. Jeg har nå vært hjemme siden søndag, hvor jeg sa hade til en god del av familien. Det gjorde skikkelig vondt for å være helt ærlig med dere. Det er faktisk noe av det verste jeg har opplevd. Ikke det verste, men ligger nok på en god 4 eller 5 plass. Ja, jeg vet jeg ser dem igjen og greier, men jeg er ikke flink til å si hade. Tårene rant, men mest fordi jeg ikke var klar til å si hade. Det var enda over 1 måned til jeg skulle reise og jeg måtte plutselig si hade til mennesker som jeg er utrolig glad i. Det var urettferdig.

 

Men jeg tror clue her er å tenke som Maiken. Nemlig at vi kommer til å se dem igjen. Og hvor ofte ser du dem egentlig når du tenker deg om. Selv ser jeg jo ikke familien så veldig masse og det ble jo egentlig bare tristere, men det å tenke på at jeg brukte tiden den ene uken jeg fikk se dem er faktisk herligt. Men over til poenget. Ja, det er kjipt å si hade til mennesker vi er glad i, men det er "bare" 10 måneder og så er det ny sommer og ny tid til å være med familie og venner. 

 

Blææ, jeg fikk ikke dette innlegget skikkelig. Jeg vil ikke pynte på følelsene, det var rett og slett j***** å si hade. Det er noe vi bare må takle. Men for å være helt ærlig så er jeg faktisk mest redd for at det er jeg som kommer til å savne de mer enn de vil savne meg. Rett og slett at jeg vil forsvinne noen måneder og alle livene fortsetter uten at de merker at jeg ikke er med. For det er også et faktum. Alle livene her hjemme settes ikke på pause bare fordi vi forsvinner. Alt fortsetter uten oss. Jeg er redd. Redd for å bli glemt.

 

Stine 

 









 

 

 

 

 

 

 

 

Likheten er utrolig

 

 

For en dag, rett før de ikke fant meg igjen med alle apene. 

Stine

 





hits