Jeg tar meg selv i å drømme meg vekk hele tiden om oppholdet i USA. Dagene går og snart er det på tide at også jeg skal reise fra venner og familie, for så å reise over pytten. Det kommer til å bli utrolig trist, men samtidig vet jeg at året mitt kommer til å gå kjempe rask og så er jeg tilbake igjen med mange nye minner, venner og familie. Samtidig som dette året har jeg lengtet etter i mange år, så jeg vet dette er det rette for meg å gjøre. Jeg kan faktisk ikke se for meg å holde meg hjemme. Jeg er rastløs av meg og liker eventyr, alltid har, alltid vil og nå vil jeg reise på eventyr til USA. Hvor enn jeg kommer, så kommer dette året til å være fantastisk. Jeg har sommerfugler i magen og maur i rompa. Ønsker så inderlig mye å få en telefon som sier at jeg har fått vertsfamilie og skole å gå på, men til nå er det bare 15% av oss utvekslingsstudenter som har fått familie, så jeg må smøre meg med tålmodighet de neste månedene. 



 Av og til føler jeg at jeg lever av å oppleve nye ting, nye kulturer, nytt språk, nytt alt. Det er ingenting som får meg til å føle meg mer levende enn når jeg er ute å reiser. Det er noe befriende ved å komme seg vekk fra lille Norge. Jeg er så glad jeg er født i lille Norge hvor jeg har mulighetene til å reise og oppleve ting og samtidig leve i et slikt land som gir trygghet. Selvom lille Norge også sette begrensninger for hva jeg kan gjøre der, gir det meg også muligheter til å gjøre det i andre land. Jeg kjenner dette innlegget varmet veldig fordi jeg nå får samlet alle tankene og sett på hvor heldig jeg faktisk er, hva jeg har opplevd per dags dato og mer som kommer. Livet er ikke alltid lett, men så skal neimen ikke alt være lett, men gjett om jeg har fått en appetitt på livet av reisefeberen som vokser. Det er som Clarie sier i Letters to Juliet - Life is the messy bits. Så jeg tenker uansett hva som skjer over vannet, så vil det være verdt det fordi jeg lærer å sette pris på alle rundt meg og jeg vil lære meg selv å kjenne, sette alle følelser i spill og i samme prosess bli kjent med en helt fantastisk familie. 

Stine

Kategori: Tankespinn
Skrevet: 31.03.2012, 19:42



Kommentarer

01.04.2012, kl.01:03

Reisefeber er det fler som har... Helt ærlig tror jeg ikke roa senker seg før du sitter på det siste flyet i reisen på vei mot vertsfamilien, når du setter deg på senga di i ditt nye hjem og tenker "her skal jeg bo".

Og gud hvor godt det blir!

07.04.2012, kl.21:12
Tuva

Likte innlegget veldig godt ;) Kjente meg veldig igjen i det der med at det ikke er mulig å forestille seg hvordan det hadde vært å være her istedenfor.


Legg igjen en hilsen



Navn:

Mail:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits